Hvorfor 80% er godt nok

Er du typen som gir alt eller ingenting når du skal gjøre en endring? Enten så starter du med frisk giv - endrer hele kostholdet, trening, søvn, mobilvaner osv. samtidig - eller så lar du heller være? 

Hvor lenge klarer du å holde på disse nye vanene? 1 uke? 1 måned? 2? 

Jeg er veldig fan av en 80/20 tilnærming. Hvorfor? Spill deg selv god, ikke legg opp til å mislykkes fra start. Å aldri gjøre noe, som å aldri spise sukker eller ultraprosessert mat igjen høres ganske uoverkommelig ut hvis du tenker noen uker eller måneder frem i tid. Hvor realistisk er det at du aldri kommer til å spise sukker eller ultraprosessert mat igjen? ALDRI - ikke en eneste bit, for spiser du det, har du mislykkes. 

Hva skjer om du heller starter med: jeg skal legge til grønnsaker til to måltider, fem dager i uka. Eller: før jeg spiser godteri, skal jeg fylle på med et godt og næringsrikt måltid først. Det høres litt mer overkommelig ut? Som om det er rom for at livet kan skje? Da er det rom for at du faktisk kan bli syk og ha veldig lyst på sjokolade eller ikke bry deg med å sjekke om all maten på restaurant er laget fra bunnen av?

Om du skal gjøre en endring er mitt beste tips: ser jeg for meg at jeg kan leve med dette i 3 dager? Hva med 3 uker? 3 måneder? 3 år? Om du tenker at det kan bli utfordringer å holde denne vanen over tid, kan det være lurt å begynne med noe annet. Enten formulere målet på en annen måte eller velge et annet område å fokusere på. Det du gjør 80% av tiden er godt nok. En toppidrettsutøver trener ikke med konkurransefart og full intensitet hver dag. Hvorfor skal du gjøre det da?

Hva kan du gjøre for å spille deg selv god?